Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Ung Filharmoni er noe helt spesielt for de unge lovende utøverne, og en givende og annerledes uke på jobben for Oslo-filharmonien, ifølge talentene Idun Skei og Sina Amalie Hauge og deres mentorer, Steinar Børmer og Fredrik Fors.
Alle ungdommene i Ung Filharmoni har nemlig hver sin mentor fra Oslo-filharmonien, som de sitter på pult sammen med. Sina er 21 år og studerer klarinett på Barratt Due musikkinstitutt. Hun skryter av sin mentor, Fredrik Fors.
– Jeg synes det er veldig fint å sitte ved siden av noen som er aller best på det de gjør, og som gjør det nesten hver uke. Fredrik kommer med skikkelig gode tilbakemeldinger hele tiden, sier hun.
Idun Skei er 15 år og spiller kontrabass, som hun hun gjort siden hun var åtte år. Hun sier hun suger til seg det hun kan av tips og inspirasjon denne uken, både fra mentor Steinar Børmer og andre i Oslo-filharmonien.
– Vi har én mentor hver, men vi sitter jo mellom to – så jeg får litt innspill fra begge sidene. Jeg følger veldig med på Steinar og ser om det er noe jeg kan gjøre, sier Skei.
Var dere spente på å møte mentorene deres?
– Ja! Jeg ville gjerne gjøre et godt førsteinntrykk og vise Fredrik at jeg har forberedt meg og kan musikken godt, sier Hauge.
Mentorene Steinar Børmer og Fredrik Fors har begge vært mentorer tidligere, og opplever rollen som meningsfylt.
– Det er inspirerende å få inn så mye ung energi. Orkesteret vårt er ganske flinke på å ha den type energi, men denne uken er det litt mer av det. I tillegg merker vi at dette er viktig for de unge, sier Fors.
Viktig del av utviklingen
Mentorene kjenner også igjen seg selv i de unge musikerne.
– Jeg husker hvordan det var første gang jeg var med i Konserthuset og var vikar i Filharmonien. Det var så stort og jeg hadde laserblikk på alle rundt meg og prøvde å snappe opp mest mulig, forteller Børmer.
Fredrik Fors mener det er viktig å øve seg på å spille dynamisk i orkester, for å utvikle spillet sitt til å bli profesjonelt.
– Jeg husker da jeg selv begynte å spille i profesjonelt orkester i store saler og store sammenhenger. Det er noe man må gjennom som er veldig utviklende for klangen. Du må ikke bare spille sterkere – det skal også høres riktig ut, og være justert i salen. Det er vanskelig å stå alene på et øverom og øve på dette.
– Et stort og langt stykke
Verket som skal fremføres i Oslo Konserthus på torsdag er Tsjajkovskijs fjerde symfoni. Fors mener det er et glimrende verk å fremføre med ungt blod i rekkene.
– Det er en perfekt symfoni til å bli spilt av yngre mennesker, for den er så direkte og med mye lidenskap og liv. Scherzoen er morsom, og den har mye piruetter i blås og pizzicato stryk, sier han.
Børmer mener stykket krever øving for å bli samspilt, og at selv de etablerte musikerne kan gjøre feil på prøvene.
– Vi merker at lyttingen er litt annerledes enn vi er vant til, og at timingen enda ikke er helt der den skal være på konsert. Det er jo slik det er med prøver. Jeg tror det er fint at de unge får se at vi også spiller feil. På prøvene i går var det noen av oss i Oslo-filharmonien som spilte feil, og det går helt fint, sier han.
Hvis du skulle brukt ett ord for å beskrive denne uken, hva ville det vært? – Inspirerende. Det er gøy å se den dedikasjonen og læreviljen de unge har. At de vil så mye, bare lære mest mulig, jobbe hardt og bli best mulig. Det er kult å være en del av et miljø der folk vil noe, og har den «driven».
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
