Skinner gjennom orkesteret

For andre gang i Ung Filharmonis historie er saksofon en del av besetningen. Saksofonist Petter Voilås forteller om en ny og spennende utfordring.

Lørdag 19. juni samlet 73 ungdommer seg på Rønningen folkehøgskole for årets Ung Filharmoni-sommersamling. I år var det en nytt instrument blant besetningen: saksofonen, med hele 17 søkere til den ene plassen. Bare en gang tidligere har instrumentet vært med.

I år skal orkesteret spille Sergej Rachmaninoffs Symfoniske danser som har en vakker saksofonsolo på et snaut minutts varighet. Den skal Petter Voilås (21) spille. Født og oppvokst i Haugesund, er han i år Ung Filharmonis eneste saksofonist. 

Det har ført til to store og spennende musikalske utfordringer: en krevende solo og et helt annerledes samspill.

Saksofonens egenart

Den er ikke alltid del av orkesterbesetning, men halvannet århundre etter Adolphe Saxs oppfinnelse ble saksofonen stadig mer populær. Petter Voilås forteller at Sax tenkte på instrumentet som en bro mellom strykerne og blåserne, den skulle blande klangen og lage et helhetlig lydbilde.

– Saksofonen har en tydelig egenart. Lyden kan være veldig brilijant, skinne godt gjennom orkesteret. Det er nok derfor den fikk en solo – for å få frem klangen, mener Petter.

I Rachmaninoffs stykke er saksofonen kun med i et snaut minutt. I åpningssatsen er det fullt spillerom i saksofonens solo til å vise instrumentets distinkte tone og farge.

Petter Voinås mener saksofonen tilfører orkesteret noe det mangler. Foto: Magnus Skrede

– Det er en lyrisk og rolig solo som viser saksens egale egenskaper, altså at den er homogent i klang uansett hvor i registeret man befinner seg. Den viser godt hvor legato saksofonen kan spille, med smørmyke overganger mellom toner og en jevn frasering, sier Petter og tilføyer:

– Samtidig som soloen når et toppunkt hvor saksofonen virkelig kan få skinne med en flott vibrato, sier han.

Krevende kreativitet

Selv mener Petter Voilås at saksofon tilfører noe helt eget, noe som orkesteret mangler, og han skulle gjerne sett at instrumentet var med gjennom hele stykket. 

– Det er et moderne instrument som er veldig fleksibelt. Det kan gjøre det meste. Det betyr også at det finnes mange måter å spille soloen på, sier han.

Petter Voilås er godt kjent med de fleste typer samspill, men symfoniorkester blir utfordrende på en ny måte. Foto: Magnus Skrede

En av de største utfordringene blir hvordan han skal spille soloen. Hvilken tolkning passer best med helheten av fremføringen?

– Det er en veldig vanskelig solo. Den kan bli delt opp på mange måter og det er en utfordring å finne ut hvordan man vil gjøre den. Læreren min og jeg slet med å finne ut hvordan den skulle spilles før prøvespillet, sier Petter. 

– Det blir veldig spennende å finne min egen tolkning. Alle har sin mening om hvordan den skal spilles og jeg må finne ut hva som passer best. Jeg gleder meg til å høre hva dirigenten og mentoren min tenker, sier han. 

Utfordrende på en ny måte

En annen utfordring blir samspillet med orkesteret. Petter Voilås har bare spilt i symfoniorkester én gang tidligere, da han var med i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester for to år siden og spilte Gershwins Rhapsody in Blue. 

– Det er et helt annerledes samspill enn jeg er vant til i korps eller kvartett. Det er utfordrende på en ny måte. Sist gang merket jeg at samspillet med strykerne var vanskelig, sier han.

Petter beskriver det som en helt annen måte å spille på, og at han virkelig må finstille ørene. Det er såpass små detaljer man må lytte etter. Heldigvis får han god støtte fra dirigent Mei-Ann Chen. 

En av de mest spennende utfordringene blir å finne ut hvordan han skal spille soloen. Heldigvis får han god hjelp fra mentorer og dirigent Mei-Ann Chen. Foto Magnus Skrede

– Med BF-Ung for to år siden, fulgte jeg mest med på dirigenten. Det er slik jeg er vant med fra korps. Likevel merket jeg at jeg kunne ligge både foran og bak slagene til dirigenten. Jeg har mye erfaring med forskjellige former for samspill, men knapt noe fra orkester. Dette blir nesten som en ny opplevelse, sier han. 

– Stort å få spille

Petter Voilås har gledet seg stort til å få komme på et sommerkurs igjen, og være omringet av gode musikere og instruktører. Selv skal han få spilletimer med Camilla Bjørndahl Blomqvist, stabssersjant i Forsvarets stabsmusikk. 

-Det blir så gøy. Jeg har aldri spilt med henne, bare sett henne i Forsvarets stabsmusikkorps. Å spille med henne er en grunn i seg selv for å komme hit, mener han. 

I tillegg skal Petter og pianist Simen Kraggerud gjøre en ekstrakonsert for resten av orkesteret på onsdag. Men det største blir likevel orkestersoloen. 

– Generelt er det så lite sax i orkestre at når det kommer en mulighet, synes jeg virkelig at alle saksofonister burde gripe den. Det blir stort å få spille dette verket, sier han. 

Search