En belger, en taiwaner, en australier, en engelskmann og en nordmann satt seg ned for å diskutere prøvespill. Alle er musikere i Oslo-Filharmonien med bred erfaring fra prøvespilltradisjonene i forskjellige land.
Samtalen strakk seg over flere tema, alt fra klesvalg, hvordan er prøvetiden og hvem som er i juryen. Avhenger faktisk hele karrieren av et prøvespill?
Nervepirrende
Min Hua Chiu er oboist og kommer opprinnelig fra Taiwan. Han beskriver sitt nervepirrende første prøvespill.
– Det var for inntak til høyskolene i Taiwan. Du får bare én sjanse til å prøvespille og resultatet gjelder på alle skolene i landet. Vi stod femti oboister, alle pent kledde og veldig nervøse. Det var virkelig en intens opplevelse, hele din videre karriere står på spill, sier han.
Den samme følelsen hadde den engelske fløytisten Sam Coles da han prøvespilte for konservatoriet i Paris. Coles beskriver det som den mest brutale opplevelsen i hans liv.
– Det føles som du prøvespiller for en viktig avgjørelse i ditt fremtidige liv, selv om det ikke nødvendigvis er slik. Jeg var godt forberedt, men kom ikke inn på Konservatoriet i Paris første gangen. Det var vanskelig, men som musiker er det nødvendig å være motstandsdyktig og ikke gi opp ved første avslag. Jeg bestemte meg for å motbevise juryen og kom inn på andre forsøk, sier han.
Alt bak skjerm
I Oslo-Filharmonien er første runde med prøvespill bak en skjerm. Det betyr at kandidatene sitter skjult for juryen som ikke får noe annet inntrykk enn musikken.
Alison Rayner er fra Australia og spilte i flere orkestre der før hun kom til Oslo-Filharmonien. Hun forteller at det er ganske annerledes i Australia.
– Det er ganske utstrakt bruk av skjerm på hele prøvespillet, så juryen aldri ser kandidatene. Jeg fikk min første jobb anonymt. Skjermen blir brukt for å være helt rettferdige, men det gjør at man går glipp av kroppsspråk, utstråling og mye annet, sier hun.
– Jeg vet om en som vant prøvespillet bak skjerm, men ikke fikk jobben etter et års prøvetid. Han var ingen god match med orkesteret og de ville ikke ha ham. Likevel prøvespilte han på nytt bak skjerm og vant igjen, dermed fikk han enda en prøvetid, selv om orkesteret fortsatt ikke ville ha ham. Det er faren med å kun bruke skjerm, kjemien med orkesteret er utrolig viktig, mener Raynor.
Dirigentens veto
Pierre Xhonneux er klarinettist og kommer opprinnelig fra Belgia. Det var særlig én ting som overrasket da han kom til Norge.
– Den største forskjellen i prøvespillet er at dirigenten ikke er tilstede i Norge. Jeg ble veldig overrasket og spurte kollegaene mine om hvorfor det er slik. De svarte at dirigenten sitter i 4-8 år, mens musikeren vi velger må vi spille med i 40 år. Hvorfor skulle da dirigenten ha siste ord?
Xhonneux beskriver ellers prøvespillene i Belgia som ganske like som i Norge, men at det gjør en stor forskjell om dirigenten deltar eller ikke.
– Dirigenten har muligheten til å legge ned veto. Det kan være veldig irriterende. For eksempel lette mitt orkester i Belgia i 7 år etter en ny solo-trompet og fant endelig personen de ville ha, men dirigenten la ned veto. Så da fikk ikke personen jobben – for meg gir det ingen mening, sier han.
Roser hverandre i Norge
– I Norge har vi tradisjon for å støtte og rose hverandre, og det er nok mindre albuer her enn andre steder. Man behandler hverandre med respekt, og det skinner også igjennom i prøvespillsituasjonen, sier OFO-bratsjist Henninge Landaas, som leder fagutvalget for Ung Filharmoni.
– Norske juryer lar ofte kandidaten spille ganske mye, for å spille seg varm, mens det andre steder klappes av veldig tidlig i prøvespillet om kandidaten skulle være uheldig i starten. Det kan kanskje virke brutalt å oppleve ikke fullt så hyggelige prøvespill der ute når man er vant til mer hyggelige omgivelser. Det er det greit å være forberedt på, sier Landaas.
Blir god til det man øver på
Hele musikkfeltet i dag er internasjonalisert og det er ikke lenger noe som er typisk norsk når det er snakk om musikkbakgrunn. Likevel kan kulturen for gjennomføring av prøvespill være ganske forskjellig.
– Men vi har et utrolig høyt nivå her til lands og satsingen på nettopp prøvespill har de siste årene blitt utrolig bra. Jeg har selv deltatt på to prøvespillseminarer på høsten i regi av Ung Filharmoni. Bare denne uken pågår det to parallelle opplegg i Oslo, det ene her hos oss i Ung Filharmoni og det andre på Norges Musikkhøgskole. Man blir god på det man øver på, også prøvespill, og det har vi tatt på alvor, sier Landaas.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
