Orkesterets krydder

Slagverkerne i Ung Filharmoni jobber på detaljnivå for å finne den riktige klangen. Det kan bety timesvis med finjustering på triangelet.


På bakerste rad sitter gruppen som kan utgjøre forskjellen mellom en tam oppføring og en levende konsert. Slagverket kan utgjøre hele forskjellen i et orkester, både ved å støtte de andre instrumentene og å være det bærende elementet.

Tre slagverkere på Ung Filharmoni forteller hvordan de jobber for å perfeksjonere fremførelsen helt ned til minste detalj. 

Fargelegge musikken

Terje Viken er slagverker i Oslo-Filharmonien og bidrar som mentor på Ung Filharmonis høstsamling, hvor han hjalp dem med å videreutvikle lydbildet.

Hvorfor er slagverk viktig? Hvilken rolle fyller det?

– Slagverk har flere funksjoner i orkesteret. Det tradisjonelle er det rytmiske, men det er også en viktig klanglig og melodisk funksjon. Slagverk dobler, forsterker, understøtter musikken; vi fargelegger instrumentasjonen som ligger i resten av orkesteret, sier han. 

Oslo-Filharmoniker Terje Viken underviser slagverkerne om hvordan skape den riktige lyden til det riktige øyeblikket. Foto: Magnus Skrede

Dere hadde akkurat en mentor-time. Hva jobbet dere med?

– Vi hadde en gjennomgang hvor vi jobbet med klangvariasjoner i hvert enkelt instrument. Jeg veiledet dem på hvordan trekke ut den fargen til det spesifikke stedet, når man skal spille lyst og mørkt. Jeg hjalp dem å utforske instrumentet slik at de kan finne enda flere klangvalører og nyanser, sier han.

– Slagverk har et utrolig mangfold av lyder og hovedoppgaven er å finne hva som passer til hvert stykke og dirigent. Stravinskij er kjent for bruk av spennende klangfarger og å blande andre instrumenter enn det som var tradisjonelt på den tiden. Slagverk kommer på toppen som krydder, sier Viken.

Utstyrsfriker

Det er første gang Arild Bjørkelo (21) fra Nordfjord deltar på Ung Filharmoni. Han forteller at halvparten av arbeidet som slagverkerne gjør dreier seg rundt klang. 

– Vi jobber mye med å finne de rette lydene til det rette stykket. Slagverkerne har en viktig oppgave i å forankre musikken tonalt, i tillegg til å gi rytmisk driv. Og om dirigenten vil ha kraft, er det ingenting som funker bedre enn basstromme eller cymbaler, sier han og legger til:

Arild Bjørkelo forteller at jakten på den riktige klangen ofte kan gjøre at slagverkere samler på utstyr. Foto: Magnus Skrede

– Som dirigenten vår Leif Arne sa: et kjøttstykke alene er ikke så godt, du må ha krydder. Slagverk er orkesterets krydder. 

Siden så mye av oppgaven til slagverkere dreier seg om å finne den riktige klangen, forteller Arild at mange slagverkere blir ‘utstyrsfriker’.

– Inkludert meg. Vi samler på alle slags ulike stikker, køller, cymbaler og trommer. Utenfra tenker nok mange det virker tullete å ha fire skarptrommer, holder det ikke med én? Men alle instrumentene har en egen karakter som er helt distinkt, sier han.

Triangel er undervurdert

Jonas Evenstad (20) fra Øvre Eiker er enig med sin kollega. Han trekker frem triangelet som kanskje det mest undervurderte instrumentet i orkesteret.

– Små slagverksinstrumenter blir ofte sett på som en rest-oppgave, men det ligger utrolig mye teknikk og variasjon i det. Triangel er for eksempel et utrolig instrument. Ingen steder på triangelen høres likt ut, og du får forskjellig lyd avhengig av hvor hardt du slår og med hvilken pinne. Det er fort gjort å havne i en boble hvor man sitter i timesvis og jobber med triangelklang, sier han. 

Jonas Evensen forteller at det kan by på utfordringer når orkesteret sitter så spredt. Da kan det ta tid før lyden når dem. Foto: Magnus Skrede

På grunn av smittevern er det større avstander mellom utøverne på scenen. Det gjør at lyden bruker lenger tid på å nå frem og slagverkerne kan ikke alltid stole på hva de hører.

– Man må mestre enhver konsertsal og det er vel ingen av oss som har klart det ennå. Det er komplisert når lyden bærer litt sakte. Her må vi alltid ligge litt foran det vi hører, og det kan være skummelt, sier han.


Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.


Search