Tekst: Øyvind Hamre | Foto: Magnus Skrede
Entusiasmen har vært stor hele uka hos alle deltakerne i Ung Filharmoni over å få spille med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus. Likevel er det nok en ekstra stor opplevelse for noen. I år er hornseksjonen usedvanlig stor og det har resultert i noe musikerne beskriver som ‘utrolig mektig’.
Vi tok en prat med tre av deltakerne i Ung Filharmoni som spiller horn. De begynte alle sammen å spille i korps som unge, og spilte første gang i et orkester for tre-fire år siden. De forteller at det å spille i et orkester er noe helt spesielt.
– Man blir mer synlig i et orkester. I et korps forsvinner hornet mer inn mengden, forteller Ingrid Aukner fra Asker.
– Vi kan for eksempel spille en lang tone, og så blir den skikkelig viktig i helheten, sier Lovise Håpnes fra Trondheim.
En egen stemme
Noen kan føle på at man forsvinner litt i mengden i et orkester, noe som har vært pratet om under de forskjellige foredragene i løpet av høstseminaret. Alle instrumentene er med på å skape hele lydbildet, men hornene har likevel en unik rolle.
– Vi dobler aldri en stemme, sånn som fiolinene for eksempel. Alle hornene har en egen stemme, sier Mina Langesæter fra Hardanger, før hun utdyper:
– I et orkester får hornet en veldig egen rolle, det er noe eget. Det binder liksom både sammen brass, treblås og stryker.
Dobbelt opp
De er åtte som spiller horn i Ung Filharmoni og sammen med Oslo-Filharmonien blir de totalt seksten. Det blir et uvanlig syn, for det er ikke ofte man ser et dobbelt orkester med flere etasjer under en konsert. Og det blir et helt unikt lydbilde.
– Når man kommer til de store tutti-partiene, for eksempel i første sats, og alle trøkker til, så er det utrolig mektig, sier Langesæter.
Det er ikke bare hornseksjonen som synes dette er stort. Ingrid Aukner forteller at de har fått utrolig mye respons fra alle de andre musikerne:
Vi ser at folk snur seg mot oss, fiolinistene vender seg mot oss og sier liksom: wow!
– Det er en helt egen følelse, og man blir litt rørt, legger Lovise Håpnes til.
Føle musikken
Det første prøvespillet var i desember, og de har øvd på stykket lenge. Det har ligget i bakhodet en god stund og de lytter jevnt på verket, men beskriver det som noe helt annet å tre inn i konsertsalen hvor de øver med Oslo-Filharmonien.
– Det er kjempegøy, og man føler liksom musikken på annen måte. Det er så vanskelig å sette ord på, sier Aukner.
Hornblåserne er også glade for valget av stykke. De forteller at Mahler var spesielt glad i horn. Hos andre komponister, både tidligere og samtidige med Mahler, var gjerne hornene mer i bakgrunnen. Mahler så litt fremtiden i hornene, sier de unge hornistene og ler litt.
Det er første gang alle tre er med i Ung Filharmoni og de er begeistret over opplevelsen.
Det er helt utrolig stort. Vi er kjempeheldige.
