Tekst: Marte Fillan
Da Ung Filharmoni ble startet i 2016, ble det raskt etablert at dette var et nasjonalt orkesterprosjekt Norge ikke hadde hatt tidligere. Prosjektet er rettet mot de mest motiverte orkestertalentene under 19 år, og de unge musikerne får både en smak av det profesjonelle musikklivet, samtidig som de får utviklet talentet sitt på en bærekraftig måte.
Den åttende høstsamlingen i rekken er nå akkurat avsluttet, med fremføringen av Tsjajkovskijs Symfoni nr. 4 sammen med Oslo-filharmonien, ledet av dirigent John Storgårds.
Profesjonelt nivå
Et av hovedpunktene i Oslo-filharmoniens strategiplan er å være en drivkraft for fremtidens musikkliv.
– Og det er jo ingen måte å komme tettere på de unge musikerne på, enn gjennom et prosjekt som Ung Filharmoni, sier Alex Taylor, kunstnerisk plansjef for Oslo-filharmonien.
Ifølge Taylor er det å spille sammen med Ung Filharmoni populært blant musikerne i Oslo-filharmonien.
– Mange av dem har stor kjærlighet til prosjektet. I tillegg til å spille sammen på høstsamlingen er flere av dem også med på sommersamlingen som instruktører. De blir kjent med deltakerne over lengre tid og føler seg veldig investert i prosjektet, forteller han.
Blant dirigentene har dette også blitt et populært prosjekt. Taylor mener mye av dette skyldes det høye nivået på de unge musikerne og den profesjonelle måten å jobbe på. Toppdirigenter som Vasily Petrenko, tidligere sjefsdirigent i Oslo-filharmonien, har selv vist interesse for å komme tilbake og jobbe med Ung Filharmoni, ifølge Taylor.
– En av hovedtankene med Ung Filharmoni er at det ikke er et «ungdomsorkester». På høstsamlingen jobbes det på et profesjonelt nivå, slik som Oslo-filharmonien vanligvis arbeider, sier han.
Avslutningskonserten for Ung Filharmoni er på torsdagen under høstsamlingen hvert år. Dette er en vanlig abonnement-konsert i Konserthuset.
– Prestasjonsnivået på konserten er såpass høyt at vi mener den er et likeverdig tilbud til publikummet vårt som de øvrige konsertene, sier Taylor.
Slipper til på soloer
Konsertmester i Oslo-filharmonien, Elise Båtnes, har vært med på nesten samtlige runder med Ung Filharmoni. Hun er glad for å se at nivået holder seg så jevnt høyt.
– Det som skjer på podiet under Ung Filharmoni-uka er ikke noe annerledes enn det vi driver med til daglig. Så de unge får et godt innblikk i akkurat hva det vil si å være profesjonell orkestermusiker, sier hun.
– Jeg husker starten av prosjektet, da vi for eksempel var litt usikre på om ungdommene skulle få slippe til på soloer. Men de viser, år etter år, at de har et superbra nivå som gjør det helt naturlig at de får prøve seg.
Båtnes synes alltid det er spennende å møte det som kanskje blir fremtidige kollegaer. Noen av dem har hun fulgt gjennom flere år med Ung Filharmoni.
– Du følger dem fra de kommer inn og er ganske små, og nesten ikke rekker over notestativet for å se dirigenten. Etter hvert ser man hvordan de vokser inn i rollen i orkesteret, utvikler seg som musikere, og hvor de tar veien videre.
Båtnes nevner oboist Sigurd Greve, som nylig ble ansatt i Oslo-filharmonien. Han var med på den aller første utgaven av Ung Filharmoni i 2016.
– Ringen blir sluttet, på en måte. Alle ønsker jo at dette skal fortsette, fordi vi ser verdien av det. Man får igjen for det man bygger opp, sier Båtnes.
| LES OGSÅ: De er våre fremtidige kollegaer
Lærer av hverandre
Båtnes var aldri med på noe helt tilsvarende, men i 11-12 årsalderen fikk hun være med på orkesterprosjekt med Konservatorie-orkesteret i Trondheim.
– Det gjorde kjempeinntrykk å være med på noe som var så mye større enn det jeg var vant til, sier hun.
Hun håper Ung Filharmoni-deltakerne opplever det på samme måte. I tillegg til å motivere og inspirere, handler det nettopp om å lære dem opp i en kultur og en arbeidsmåte som mange vil bli kjent med før eller siden.
– Det blir en veldig fin kombinasjon med de som har vært med før og de som er nye, som da lærer av hverandre, sier hun.
I Ung Filharmoni-sammenheng har det ofte blitt sagt at det man lærer her ikke kan undervises; man må «være en del av det». Båtnes tror metoden med side-om-side-spill er med på å gjøre en forskjell.
– Det at alle har en person som er deres dedikerte mentor, samspillpartner og kontaktperson på podiet bidrar til at det blir et unikt prosjekt. De unge vet jo hva de skal spille, men hvis de lurer på noe eller trenger tips kan de bare spørre direkte. For dem som vil bli orkestermusikere senere, er det mye viktig kunnskap å ta med seg videre, sier hun.
Noen å spørre
To av dem som har tilbragt årets høstferie på podiet i Konserthuset er Leonardo Puente Tellefsen og Aurora Haagensen Fladmoe. Tellefsen spiller klarinett og var med for aller første gang. Han har vært mye på konsert med Oslo-filharmonien, og forteller om en skrekkblandet fryd ved å sitte sammen med de musikerne han så ofte har hørt på scenen.
– Jeg var veldig spent, for de er jo noen av de beste i Norge. De sitter rett ved siden av og hører om du spiller bra eller dårlig, riktig eller feil. Men de er jo bare hyggelige, så nå er jeg ikke stressa for det lenger. Hvis jeg spiller feil, vet jeg at jeg kan få tilbakemeldinger og tips fra dem, sier han.
Og det har han fått. En av utfordringene for en orkestermusiker er ofte å komme inn riktig, og puste på riktig sted med riktig timing.
– Jeg fikk tips om å følge med på buen til fiolinistene, for de er ofte veldig tydelige når de skal inn. Der sitter jo også konsertmesteren. Så da ser jeg bort på dem i stedet for i notene, og vet akkurat hva jeg skal fokusere på. Det ble mye bedre, sier Tellefsen.
Fladmoe har også fått beskjed om at ingen spørsmål er dumme. Hun spiller fiolin i Ung Filharmoni for fjerde gang, og har plukket opp flere nyttige tips de siste årene. For eksempel om hvordan det å ta notater i notene kan gjøres mer effektivt.
– I stedet for å skrive masse ord er det egne tegn og symboler som det er greit å vite om. I tillegg har vi snakket om nøyaktig når vi skal løfte fiolinen igjen etter en pause, for å unngå å lage styr. Da blir det mest mulig fokus på solistene. Det hadde jeg ikke tenkt på før, sier hun.
Fladmoe merker at det å sitte ved siden av noen som gjør dette til daglig gir en trygghet i hele gruppen.
– Det blir enda mer stabilt enn når vi spiller alene. Alle vet at de har noen å spørre hvis det trengs, og vi snakker mye sammen før øvelsen starter. Det virker som at de også får energi av at vi er med, sier Fladmoe.
Må skjerpe seg litt ekstra
Det siste poenget kan Inger Besserudhagen bekrefte. Hun er solo-hornist i Oslo-filharmonien, og leder av fagutvalget til Ung Filharmoni.
– For min del er det både inspirerende og forfriskende å jobbe sammen med unge mennesker. Det føles veldig meningsfylt å gi noe av sin egen kunnskap og erfaring videre til de som er morgendagens musikere. De er jo fremtidige kollegaer, sier hun.
Samtidig mener Besserudhagen at de voksne, erfarne musikerne absolutt har noe å lære av de yngre.
– Det er imponerende hvor disiplinerte og godt forberedt de er. Selv om det er uvanlig mange musikere på podiet, er det veldig stille, og de lytter oppmerksomt til det dirigenten og instruktørene sier. Det gjør at vi må skjerpe oss litt ekstra for å gå foran som et godt eksempel.
Rollebytte
I løpet av høstsamlingen ble det arrangert et seminar om prøvespill, hvor etablerte musikere fortalte om sine opplevelser og måter å forberede seg på. Sesjonen ble avsluttet med at et panel bestående av Ung Filharmoni-deltakere og musikkstudenter fikk spørsmål fra salen.
– Det var en ny vri at deltakerne selv satt i panelet, i stedet for oss fra Oslo-filharmonien. Nå kunne vi stille dem spørsmål, for eksempel om hvordan vi kan legge til rette for at prøvespillet til Ung Filharmoni skal være en ålreit opplevelse. Det er mye som har endret seg siden mange av oss prøvespilte sist, forklarer Besserudhagen.
Som hornist er hun plassert langt bak i orkesteret, og har god oversikt over det som skjer. Derfra ser hun samspillet og kommunikasjonen mellom unge og eldre musikere som sitter sammen.
– Det er en mengde uskrevne regler i orkesterlivet, som det ikke er så lett å vite om hvis ingen forteller deg det. Så det er førstehånds informasjon de får. Årets dirigent kommenterte at det er veldig stor fleksibilitet i ensemblet, så det er sikkert en kombinasjon av ung og «eldre» energi.
| LES OGSÅ: Skryter av mentorordningen
Starter allerede med prøvespillet
Anders Hall Grøterud er leder for Ung Filharmoni og medarrangøren Senter for talentutvikling. Han er over gjennomsnittet opptatt av at kurset utvikles fra år til år.
– Vi jobber med talenter som prøver å bli så gode musikere som mulig. Da må vi strekke oss litt vi også, sier han.
Opplegget skal være virkelighetsnært, og det starter allerede med prøvespillet, hvor deltakerne både spiller utdrag fra det aktuelle hovedverket, og standardutdrag som brukes til prøvespill i det profesjonelle musikklivet.
I tillegg tar Ung Filharmoni hensyn til at ungdommene har et større behov for å øve og har ulike ønsker om når de vil gjøre det.
– Det skal være lett å øve under samlingene, om du ønsker det. Under årets høstuke i Oslo konserthus var det åpne øvingsrom på Ruseløkka skole rett over veien for konserthuset, både morgen og kveld, forteller Grøterud.
Bærekraftig talentutvikling
Hva skal til i dag for å bli musiker i morgen? Søken etter svarene på spørsmålet er noe av bakgrunnen for at deltakerne på Ung Filharmoni spørres og intervjues som unge utøvere i samarbeid med forsker Ellen Stabell fra Norges musikkhøgskole.
– De fire undersøkelsene som er gjort så langt gjør at vi vet en del om hvordan de unge musikerne øver og hva som motiverer dem, sier Grøterud. Funnene presenteres under det årlige Høstseminaret om talentutvikling i klassisk musikk på Sentralen i Oslo, og følges med stor interesse av lærere og pedagoger fra hele landet.
– Resultatene viser blant annet at de fleste utøverne i Ung Filharmoni øver 6-7 dager i uken og 2-3 timer hver dag. Og de motiveres av å formidle og berøre mennesker med musikk – og drømmen om å kunne leve som musiker, forteller forsker Ellen Stabell, som står bak undersøkelsene sammen med Senteret.
Hele mennesket
Grøterud understreker at talentutvikling må ivareta hele mennesket, for å fungere over tid. Unge utøvere trenger en sunn miks av indre og ytre motivasjon, og en klok balanse mellom øving, spilling og hvile, avkobling og andre aktiviteter.
– Vi bidrar med faglige innspill på samlingene og har hatt både foredrag om musikerhelse og tilbud om hvilerom, sunn mat, trening og yoga. Men god musikerhelse handler også om at ting kan være helt kravløst, der man kan henge sammen, spise is, spille spill eller slappe av på rommet, sier Grøterud.
Viktigst for deltakerne
Ung Filharmoni er et nasjonalt orkester som består av rundt 80 unge musikere fra hele landet. Omtrent halvparten av deltakerne er nye hvert år.
På de åtte årene med Ung Filharmoni har det vært gjennomført ca. 600 deltaker-årssykluser, fordelt på 330-340 unike utøvere.
På spørsmål om hva som var mest attraktivt med programmet svarte deltakerne:
- Spille side om side med Oslo-Filharmonien
- Å ha en OFO-musiker som mentor
- Møte andre unge musikere
Både det å møte andre som er som deg og på ditt nivå, og det å få møte noen som kan vise vei og som du kan strekke deg etter, har stor verdi, ifølge deltakerne.
Siden den første undersøkelsen (2020) har deltakerne fremhevet at de er med fordi Ung Filharmoni holder høyt nivå. Dette forklarer de med:
- At alle skjerper seg når de vet at de skal spille med Oslo-filharmonien.
- At opptaksprøvene med prøvespill bidrar til å plukke ut de beste og mest motiverte, men også til at deltakerne skjønner at det er et seriøst program.
- At deltakerne ikke bare er dyktige, men også dedikerte og ambisiøse, og innstilt på å få samspillet opp på et veldig høyt nivå.
- At det er et profesjonelt preg over hele kurset.
Tekst: Marte Fillan
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
