Ung Filharmonis høstsamling er i gang for sjette år på rad.
70 unge musikere fra hele landet samler seg i Oslo for å fremføre Rachmaninoffs Symfoniske danser. Her skal de ha daglige prøver sammen med Oslo-Filharmonien før de spiller for et fullsatt Oslo Konserthus torsdag, i dobbelt orkester.
Høstsamlingen kommer knappe to uker etter gjenåpningen av Norge, og for første gang på halvannet år kan orkesteret spille foran et fullpakket publikum. Forventningene er store – både for UngFil-deltakerne og de profesjonelle musikerne.
– Blir stort
Det er første gang Kristine Emilie Krüger (18) deltar på Ung Filharmoni. Bratsjisten fra Stavern gleder seg aller mest til å spille med musikere fra Oslo-Filharmonien.
– Jeg har masse spørsmål til dem! Jeg vil vite hvordan det er å jobbe i et proft orkester, hvordan jeg kan fremføre bedre under en konsert og bli mer trygg på scenen, sier hun.
Som en del av Ung Filharmoni får alle deltakerne en mentor fra Oslo-Filharmonien som følger dem gjennom uka. Fra mandag er det daglig øvinger frem mot konserten torsdag. Kristine har store forventningene for å spille foran et fullsatt konserthus.
– Det blir stort å spille i Oslo Konserthus. Det har jeg aldri opplevd. Men jeg gleder meg til å få inspirasjon og lærdom fra Filharmonien. De er profesjonelle og vet hva de gjør. Jeg kommer til å føle meg mye tryggere når jeg spiller ved siden av dem, sier hun.
Et fellesskap med musikken i sentrum
Det summer i bakgrunnen av instrumenter som finstemmes før første tuttiprøve. Endelig skal deltakerne i Ung Filharmoni få spille side-om-side med Oslo-Filharmonien, etter halvannet år med pandemi og avstand.
Henninge Landaas er leder for Ung Filharmonis fagutvalg og bratsjist i Oslo-Filharmonien. Hun forteller om en helt spesiell stemning på årets høstsamling.
– Dette er en fantastisk måte å feire gjenåpningen på. Vi satser på fullsatt sal på torsdag. Det blir er en glede å kunne sitte så tett og musisere sammen igjen, ungdommer og oss. Det er veldig sterkt. Forrige uke var første gang vi spilte foran et stort publikum på lang tid. Det er noe helt spesielt å få en dialog med publikum og kjenne på suset gjennom orkesteret, sier hun.
Høstsamlingen i fjor ble annerledes på grunn av pandemien. Heller enn et dobbelt orkester, måtte ungdommene fra Ung Filharmoni spille alene på scenen. Henninge Landaas forteller at hele Oslo-Filharmonien er glade for å være tilbake sånn det skal være.
– Vi hadde en fin samling i fjor, men det er noe helt annet å sitte side-om-side. På scenen spiller ikke alder eller erfaring noe. Det viskes ut når vi sitter på podiet. Vi har et fellesskap hvor musikken er i sentrum; at man kan dele det med så mange er ganske rørende faktisk, sier hun.
Bratsjen får skinne
Kristine Krüger forteller også om et tett fellesskap blant deltakerne, både innad i instrumentgruppen og på Ung Filharmoni som en helhet.
– Bratsjgruppen er veldig nære, vi er som en liten familie. Det er fint samhold og alle er inkluderende. Nå trenger vi heller ikke holde like mye avstand til de andre instrumentgruppene, vi er ikke lenger i kohorter. Det var så fint å se alle igjen, jeg har gledet meg masse til det, sier hun.
Stykket som spilles i år er Rachmaninoffs Symfoniske Danser, og det har falt spesielt godt i smak hos Kristine.
– Det er helt fantastisk. Jeg er utrolig glad for at vi spiller det i år. Bratsjistene får en del solo-partier der vi virkelig er viktige. Bratsj er ikke det instrumentet som alltid får de fineste melodiene, men synes jeg Rachmaninoff har fått bratsjen til virkelig å skinne, mener hun.
Høyt nivå fra første tone
Anders Hall Grøterud er leder for Senter for talentutvikling (SFT) og totalansvarlig for Ung Filharmoni. Han er imponert over nivået på den første øvingen.
– Det er noe eget å sitte ved siden av en profesjonell musiker og spille sammen gjennom hele uka til konserten på torsdag. Det kan ikke undervises, det må oppleves for å læres, sier han.
– Ungdommene stiller nytestede, nyøvde og spillesugne. Det tror jeg filharmonikerne merker på en positiv måte. Det låt virkelig bra fra første øvelse. Under dirigent Mei-Ann Chen er det en raushet i gruppa, samtidig som alle forventer at man yter sitt ytterste. Det er er uvanlig kombinasjon som er veldig inspirerende å oppleve, sier Grøterud.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
