68 unge musikere fra hele landet inntok Rønningen folkehøyskole i Oslo på fredag.
Her skal de bo i fem dager og øve inn både Ildfuglen av Stravinsky og Sjostakovitsjs festivalovertyre under instruksjon av musikere fra Oslo-Filharmonien. Målet er å spille disse side om side med Oslo-Filharmonien foran et fullsatt Oslo Konserthus i høst.
Alle hadde øvd i flere måneder på hver sin kant, men i dag var første gang de spilte sammen med andre. Hvordan føles det?
Får et kick
Rose Øvretveit (20) merket hvor stor pris hun setter på samspillet allerede etter første øving. Det er noe hun har savnet.
– Det føltes utrolig bra. Det er kjekt å klare ting alene på øvingsrommet, men det er en helt egen følelse å spille sammen. Når man plutselig treffer en akkord og det låter bra – man får et skikkelig kick, sier hun.
Basstrombonisten fra Sunnfjord hadde kjørt alene i ni timer for å komme til Ung Filharmonis sommersamling i Oslo.
– Det var en veldig fin tur og klart verdt det for å komme hit! Man blir vant med å kjøre lange avstander når man bor på Vestlandet, sier hun og ler.
Tvilen forsvant
For fiolinist Nojus Apynis (15) er orkestermusikken høydepunktet. Etter første øving i instrumentgrupper gleder han seg bare enda mer til gjennomgangen med hele orkesteret.
– Det er en helt egen opplevelse å spille orkestermusikk – klangen og samspillet gir en veldig god følelse. Det har fått meg til å komponere, forteller han.
Nojus er med for tredje gang, og det å spille med Oslo Filharmonien i et fullsatt konserthus har inspirert ham til å fortsette med musikken.
– I øyeblikket er det intenst og altoppslukende. Etterpå vil man bare gjøre det igjen. Noen ganger har jeg tvilt på om jeg vil bli musiker eller ikke, men på scenen i Konserthuset er svaret klart – da tviler jeg ikke lenger, det er dette jeg vil.
– Kribler fortsatt etter førti år
Leif Arne Tangen Pedersen er soloklarinettist i Oslo Filharmonien. Selv etter førti år som musiker har han merket et sug etter å spille med andre.
– Jeg merker hvordan alle har savnet musikken og å spille med andre. Jeg føler på det selv, etter førti år som musiker er jeg fortsatt spillesugen. De siste ukene har jeg vasket bilen til det snart ikke er lakk igjen, ler han.
Tangen Pedersen er instruktør for klarinettister, treblåsere, blåsere og hele orkestre. Selv med så mange hatter synes han ikke smittevernstiltakene har hindret spillegleden.
– Alle er så flinke til å ta forholdsregler at det aldri kommer i veien. Gleden ved å endelig spille sammen overdøver alt.
