Å lytte er helt sentralt for en orkestermusiker. Man må lytte til eget spill for god intonasjon, til gruppen og til hele orkesteret for å spille godt sammen.
Ung Filharmoni hadde i år fokus på å lære de unge musikerne å lytte til sin egen kropp, så vel som å bli profesjonelle orkestermusikere. Målet er å gi dem verktøy som kan gi et langt og bærekraftig liv med musikken.
Anders Hall Grøterud har ledet programmet gjennom 10 år. Han forteller at programmet fokuserer på å utvikle mer enn den dyktige instrumentalisten.
– Vi er opptatt av å utvikle hele mennesket. Det handler om fysisk og psykisk helse, om gode arbeidsvaner, om å håndtere krav og forventninger, og om å finne en god balanse mellom en musikkarriere og resten av livet, sier Grøterud.
Mens idrettsutøvere skal levere på toppnivå i 10-15 år, skal musikere gjerne prestere på topp i 40 år. Dette krever langsiktig arbeid allerede fra ungdomsårene.
– Skal du leve av å være musiker, må du lære å ta vare på både deg selv og instrumentet ditt. For en musiker er jo kroppen en del av instrumentet, sier Anders Hall Grøterud.
Økt fokus på musikerhelse
God helse og livsstil har vært en naturlig del av Ung Filharmoni helt fra starten av programmet. Faste måltider med næringsrik mat og gode forhold for søvn har vært blant tiltakene. Yoga har også vært en del av programmet i flere år, og denne gangen kunne deltakerne starte dagen med en yogatime. Hver time ble avsluttet med en meditasjon, der yogalærer Karina Eline Kibsgård inviterte deltakerne til å rette oppmerksomheten mot kroppen, reflektere over hvor mye den gjør for oss og vise takknemlighet overfor den.
– Yoga er en måte å bli bedre kjent med og lytte til kroppen sin. Man stopper opp, kjenner etter og legger merke til hvordan kroppen faktisk har det, sier Kibsgråd.
Grøterud forteller at han har sett et økt fokus på musikerhelse.
– Generelt har jeg opplevd at de unge etterspør mer kunnskap om musikerhelse. Vi har hatt drypp av dette fra starten, og handling er bedre enn å prate. Det er også viktig at trening blir en naturlig del av hverdagen, så ikke det blir nok en arena å prestere på, sier Grøterud.
Videre forteller han at det var mindre vanlig å prioritere egen helse for musikere før i tiden.
– For 30 år siden ble du nesten sett rart på om du prioriterte trening over øving, sier Grøterud.
Nå er situasjonen en annen, og mange musikere har blitt mer bevisste på hvor viktig trening er.
Kroppen som arbeidsverktøy
For musikere er kroppen arbeidsverktøyet. Mange timer med spilling innebærer repetitive bevegelser, statiske arbeidsstillinger og mye sitting. Når belastningen øker, bør også oppmerksomheten på kroppen øke i takt.
I starten av årets høstsamling fikk deltakerne møte personlig trener og fysioterapeut Omar Paine som jobber med forebygging og behandling av musikerne i Oslo-Filharmonien. Alle fikk utdelt hvert sitt sett med treningsstrikker, og Paine tok dem gjennom øvelser for bevegelighet, styrke og stabilitet. Programmet kan du få tilgang til her.
På spørsmål om hva som er den vanligste feilen han ser hos unge utøvere, er Paine tydelig: De lytter ikke til kroppen.
Han forteller at den første varsellampen ofte er at muskulaturen kjennes strammere enn vanlig. Neste tegn er smerter. Paines oppfordring er derfor å reagere på de tidlige signalene, fremfor å vente til kroppen tvinger deg til å stoppe.
– Hvis du kjenner på stivhet, må du ikke ignorere det, sier Paine.
Han oppfordrer også musikerne til å lære sin egen kropp å kjenne.
– Hvor er det stivhet i kroppen? Det er de områdene man bør fokusere på. Hva kroppen trenger vil variere fra person til person, sier han.
Styrke og bevegelighet
Målet med øvelsene er ikke å bli sterkest mulig, men å bygge en kropp som tåler belastningen fra musikken.
– Du skal ha bevegelighet og styrke, sier Paine.
Øvelsene med strikk er enkle, og laget for å bli en del av hverdagen. Han understreker at det er viktig å ha kontroll over bevegelsene.
– Det er viktig at du har kontroll. Strikken skal ikke ha kontroll, understreker Paine.
Han sier det er viktig å ta pauser underveis i øvingen, og mener at øveøkter på 45 minutter er en god tommelfingerregel.
Tanken teller ikke alltid
For førstefiolinist og konsertmesterspire Birk Bosrup Blyverket, er ikke fokuset på musikerhelse helt nytt. Han har to foreldre som begge er profesjonelle cellister, og har sett dem erfare hvor viktig det er å ta vare på kroppen.
– De har passet på og sagt at jeg må trene og strekke og sånne ting. Jeg har sett pappa stå hjemme med strikkøvelser, sier Blyverket.
Strikkøvelsene Paine introduserte under UngFil-samlingen var derfor ikke ukjente for Blyverket. Han innrømmer likevel at han ikke har vært så flink til å gjøre øvelsene selv.
– Jeg har ikke gjort det veldig mye selv, men jeg kommer til å gjøre mer av det nå, sier han.
Et langt musikkliv
Musikerhelse handler om å utvikle vaner som gjør det mulig å fortsette å spille, samtidig som man unngår skader.
– Jeg håper deltakerne tar med seg en forståelse av at det å bli en god musiker ikke bare handler om hvor mye man øver, men også hvordan man lever, lærer og utvikler seg over tid, sier Grøterud.
Samtidig handler det om å ikke gjøre helse og livsstil til enda en ting man skal prestere på, men heller gjøre enkle tiltak i hverdagen som fungerer. Det må dessuten være rom for å koble av å gjøre noe bare fordi det er morsomt.
Grøterud er tydelig på at et godt og bærekraftig musikkliv handler om mer enn å prestere på topp i dag.
– Målet vårt er ikke bare å utvikle unge musikere som kan prestere på sitt beste nå. Vi vil bidra til at de fortsatt har både evnen, helsen og gleden ved å spille om 40 år, sier han.
– Det finnes en gammel forestilling om at man må lide for kunsten. Den synes jeg at vi skal legge bak oss, legger Grøterud til.
For å bli en god musiker er det avgjørende å lytte godt, til eget spill, til gruppen, orkesteret og til kroppen sin.
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes