I forbindelse med vårt 10-årsjubileum får årets deltakere møte noen av våre tidligere deltakere, som alle i dag har fått fast jobb i hvert sitt orkester. Victoria Lewis var med på Ung filharmoni i 2016-2018 og er nå konsertmester i Kungliga Operan i Stockholm. På høstsamlingens nest siste dag møtte årets Ung Filharmoni-deltakere henne i samtale med Anders Hall Grøterud.
Å bygge robusthet
Lewis var tre år gammel da hun ble fullstendig bergtatt av Edvard Griegs «Åses død» fra Peer Gynt. Stykket ble spilt om og om igjen på bilturene til og fra barnehagen.
– Jeg ble helt forelsket i den musikken og bestemte meg for at jeg ville spille fiolin. Foreldrene mine trodde nok først at det var et forbigående innfall, men jeg ga meg ikke.
Til slutt tok faren kontakt med fiolinlæreren Stephan Barratt-Due og spurte om han kunne tenke seg å undervise en jente på tre og et halvt år. Det kunne han, og dermed begynte Victoria med ukentlige spilletimer på et kvarter og spillgrupper sammen med andre barn.
Selv om motivasjonen var stor, opplevde ikke Victoria at utviklingen gikk spesielt raskt. Hun så jevnaldrende musikere få muligheter og utmerkelser som hun selv ikke fikk.
– Jeg var ekstremt sulten på å få det til. Det var en indre motivasjon som gjorde at jeg alltid ville prøve igjen. Læreren min Stephan Barratt-Due hadde hele tiden tro på meg, og det betydde veldig mye.
Etter hvert lærte hun å håndtere både avslag og perioder hvor spillingen ikke fungerte som hun ønsket.
– Jeg ble veldig robust av det. Man må tåle å ikke gjøre det bra hele tiden. Jeg føler at jeg er musiker med de rette grunnene – jeg elsker å spille fiolin og musikk, sier hun.
Blåst av banen i Ung Filharmoni
I 2016 ble Victoria tatt opp til den aller første Ung Filharmoni-samlingen. Møtet med orkesteret gjorde sterkt inntrykk.
– Jeg husker at jeg nesten ble blåst av banen av nivået og lyden i orkesteret. Alle var så godt forberedt, og det var en utrolig energi i rommet. Det var både overveldende og inspirerende.
Året etter kom hun tilbake og denne gangen sto Berlioz’ Symphonie fantastique på programmet.
– Det var fantastisk å jobbe med et så stort verk sammen med andre som var like engasjerte. Det ga meg veldig mye motivasjon til å fortsette å satse.
Lewis opplevde hvordan et orkester kan løfte den enkelte musikeren, og hvordan man selv må bidra for at helheten skal fungere.
Da Victoria kom tilbake til Ung Filharmoni for tredje gang i 2018, hadde hun fått mer erfaring, større trygghet og et tydeligere bilde av hva som krevdes for å lykkes som orkestermusiker.
Denne gangen prøvespilte hun til en lederposisjon i fiolingruppen og under høstsamlingen satt hun helt fremst på scenen, side om side med mentoren Elise Båtnes fra Oslo-Filharmonien.
–Jeg lærte utrolig mye av å observere hvordan Elise Båtnes ledet gruppen, kommuniserte med de andre musikerne og tok ansvar for helheten.
Lærte noe nytt hvert år
Victoria trekker særlig frem verdien av å få delta i Ung Filharmoni flere år på rad. Det første året handlet mye om å bli inspirert og forstå nivået. Etter hvert fikk hun større oversikt over orkesterspillet, og det siste året kunne hun prøve seg i en lederrolle.
– Det var veldig verdifullt å få være med flere ganger. Jeg fikk nye utfordringer hvert år og kunne bygge videre på det jeg hadde lært året før. Samtidig ble jeg tryggere på meg selv og fant ut av hva slags musiker jeg ønsket å være.
Hun deltok også i Ungdomssymfonikerne og internasjonale orkesterprosjekter i Göteborg. Til sammen ga disse erfaringene henne både orkesterkunnskap, nye relasjoner og en stadig tydeligere forståelse av hva hun ønsket å arbeide med.
Gjorde prøvespill til mengdetrening
Da koronapandemien kom, studerte Victoria på masternivå i London. Mange musikere opplevde at mulighetene ble færre, men Victoria bestemte seg for å bruke tiden til å forberede seg på arbeidslivet. Hun begynte å søke orkesterjobber allerede før hun var ferdig med utdanningen, ikke nødvendigvis fordi hun regnet med å få dem, men fordi hun ville finne ut hvor nivået lå.
–Jeg ville finne ut hva som krevdes, hvor jeg sto og hva jeg måtte jobbe mer med. Hvert prøvespill ble en mulighet til å lære noe nytt.
Hun var heller ikke redd for å oppsøke musikere hun beundret.
– Jeg kunne kontakte konsertmestere og spørre: Kan du høre på meg? Hva synes du? Jeg ville ha konkrete tilbakemeldinger fra folk som allerede hadde den typen jobb jeg selv ønsket meg.
På den måten skaffet hun seg verdifulle råd og erfaringer. Hun så ikke på et avslag som bortkastet arbeid. Et prøvespill kunne være verdifullt selv om det ikke endte med jobb.
– Jeg tror det er viktig å ikke se på hvert prøvespill som enten suksess eller fiasko. Du kan lære veldig mye av prosessen, og neste gang er du kanskje litt bedre forberedt.
To års prøvetid
Prøvespillet til konsertmesterstillingen ved Kungliga Operan var bare begynnelsen på en lang ansettelsesprosess. Først måtte Victoria gjennom fire krevende prøvespillrunder. Deretter fulgte prøveuker hvor hun måtte vise hvordan hun fungerte i orkesteret, både som musiker og leder. Blant oppgavene var krevende solopartier i Svanesjøen. Til slutt måtte hun gjennom et helt prøveår i stillingen.
– Det var en lang prosess, men jeg opplevde heldigvis veldig mye støtte fra kollegene mine. De to andre konsertmestrene var utrolig rause og hjelpsomme, og det gjorde at jeg kunne konsentrere meg om å gjøre en god jobb i stedet for å gå rundt og være redd for å gjøre feil.
I stedet for å oppleve prøveåret som en lang eksamen, ble hun møtt med tillit, råd og oppmuntring. Det gjorde det lettere å finne sin egen måte å fylle rollen på. I august ble hun fast ansatt i stillingen.
– Ikke være redd for å ta plass
Arbeidshverdagen som konsertmester i Kungliga Operan i Stockholm er variert. Noen uker er svært intensive, med lange opera- og ballettforestillinger og store mengder musikk som skal forberedes. Partiturene kan være på over 130 sider og enkelte forestillinger varer i opptil fem timer. Andre uker er roligere, med mer tid til egenøving, kammermusikk og restitusjon.
– Jeg trives veldig godt med variasjonen. Noen perioder er utrolig intense, mens andre gir mer rom til å fordype seg i andre ting. Det er viktig å finne en balanse som gjør at man kan holde på med dette i mange år.
Victoria setter pris på den nordiske orkesterkulturen, hvor det er mulig å kombinere et ambisiøst kunstnerisk arbeid med tid til familie, venner og andre interesser.
Når Victoria skal gi råd til unge musikere som drømmer om en profesjonell karriere, vender hun tilbake til erfaringene fra sin egen oppvekst.
– Ikke vær redd for å ta plass. Selv om du er ung og føler deg uerfaren, må du tørre å satse og gripe mulighetene som dukker opp.
Det andre rådet er å være oppsøkende.
– Ta kontakt med musikere du beundrer, still spørsmål og be om tilbakemeldinger. De fleste vil gjerne hjelpe, men du må ofte ta initiativet selv.
Til slutt mener hun det er viktig å huske på hvorfor man begynte med musikk i utgangspunktet.
–For meg har det alltid handlet om at jeg elsker å spille fiolin. Det er det som har gjort at jeg har fortsatt, også når ting har vært vanskelig.
Victoria Lewis
• Konsertmester ved Kungliga Operan i Stockholm
• Deltaker i Ung Filharmoni i 2016, 2017 og 2018
• Tidligere engasjementer i Operaorkesteret og Stavanger Symfoniorkester
• Master fra Guildhall School of Music i London
Tekst: Anders Hall Grøterud